Nå skal jeg gjøre
rede for psykologiens utvikling fra filosofisk tenkning til dagens
vitenskapelige og anvendte psykologi i korte trekk.
Vi begynner
psykologiens historie i antikken (700 f.kr-500 e.kr), der fokuset lå på
menneskets sjelsliv. Om kropp og sjel er adskilt eller om de må sees på i
samhandling med hverandre, var det mange diskusjoner rundt i det vi trer inn i
en tidsperiode vi kaller dualismen. Antikken har utspring for mange kjente
filosofer deriblant Sokrates. Sokrates mente at sjelen er evig og at den fantes
før man ble født og at den fortsetter å leve etter man dør. Eleven til
Sokrates, nemlig Platon sa at kropp og sjel er atskilt og at sjelen derfor er
fri.
Når vi går videre
til middelalder og renessanse legges det
vekt på hvilken kunnskap en måtte ha for å kunne forklare og forstå menneskets
tanker og handlinger.
Mekanismen var en
teori i denne perioden som sa at alt kan
forklares utfra naturvitenskapelige lover, som en reaksjon på dette oppsto
vitalismen som sa det motsatte; kropp og sjel kan IKKE forklares utfra
vitenskapelige lover. Dermed kommer vi tilbake til dualismen, der det ble sagt
at kropp og sjel måtte sees i en sammenheng og at kropp og sjel var avhengige
av hverandre for å fungere.
Fra 1750 og fremover
oppstår noe vi kaller fakultetspsykologi, som sa at sjelen kan deles opp i
ulike fakulteter; en rasjonell og en irrasjonell del, der den rasjonelle er det
vi kan vite, se og forstå, mens den irrasjonelle er drifter, følelser og vilje.
I 1850 oppstår den
vitenskapelige psykologien der det var fokus på å finne svar på psykologiske
spørsmål ved hjelp av vitenskapelige metoder. Dermed oppstår blant annet
intelligenstester og andre kontrollerte laboratorieforsøk for å forklare
menneskelige forskjeller. På slutten av
1800 tallet utviklet psykologien seg til spørsmålet; er psykologien mer enn
bare et studie av atferd? Og det ble mer fokus på det forklarlige og bakgrunnen
på avvikende atferd.
Dette fører oss
videre til psykoanalysen med fokuset på underbevisstheten og ikke atferd og som
en reaksjon på dette oppstår adferdspsykologien eller behaviorismen der fokuset
ligger på atferd og ikke på bevisstheten.
Deretter blir det
fokus på nye ideer, der de kommer frem til at helheten er mer enn summen av
delene, og at fokuset derfor måtte være på hvordan vi organiserer omgivelsene
til å være organiserte helheter. Dette kaller vi gestaltpsykologien.
Fra 1950 og frem til
i dag har vi fått mer og mer fokus på det vi kaller humanistisk psykologi, som
vil si at fokuset ligger på hva som skal til for at et individ skal utvikle seg
mest mulig i forhold til evner og egenskaper. I denne perioden er den frie
viljen veldig sentral og psykologien har mer fokus på mennesket i seg selv og
ikke sjelslivet
